Noen av de konkrete målene med prosjektet var å heve den seksuelle debutalder og å bevisstgjøre ungdom vedrørende bruk av prevensjon, og da spesielt kondom. Rapporten sier litt om hvordan "Ressursgruppe for ungdom" ble dannet, hva slags opplæring denne gruppen fikk og hvordan vi to la opp vårt eget undervisningsopplegg, myntet på ungdomsskoletrinnet. Videre tar den opp noen problemstillinger knyttet til det å undervise ungdom i temaet samliv og seksualitet. Vi har i rapporten lagt vekt på å bruke de erfaringer vi har tilegnet oss gjennom de tre årene vi har drevet med prosjektet, og håper du som leser den får nytte av den og finner inspirasjon til selv å jobbe med temaet.
I 1993 ble vi kurset i emnet samliv og seksualitet. Målet med dette kurset var å gi oss kunnskaper slik at vi kunne undervise på ungdomsskoler i Telemark. Vi fikk høre om prosjektet gjennom klassens tillitsvalgte på lærerhøgskolen og vi sendte et skriv tilbake til Fylkeslegen med navnene på de som gjerne ville være med. Vi var ca. 30 studenter som møtte opp på første kurskveld. De fleste var fra sykepleierhøgskolen i Skien, men det var og noen få fra lærerhøgskolen på Notodden. Vi møttes fire mandager for å lære mer om hvordan vi skulle undervise i emnet samliv. Vi vil kort skissere hvordan kurskveldene var lagt opp.
Første kurskveld handlet om infeksjoner og sykdommer som overføres ved seksuell kontakt. Det var en gynekolog fra TSS som foreleste. Det var en stor fordel at det var en lege som hadde dette emnet slik at vi fikk profesjonelle svar på spørsmålene våre.
På den andre kurskvelden snakket vi om uønskede svangerskap, prevensjon og abort. Det ble presentert en del tall slik at vi fikk en oversikt over omfanget både innen fylket og på landsbasis.
Den tredje kvelden handlet om etikk og holdninger i forbindelse med samliv og seksualitet. Vi snakket en del, fikk luftet forskjellige holdninger og vi fikk og utlevert en del skriftlig materiell. Vi jobbet med temaet i grupper og i plenum. Den fjerde og siste kvelden forberedte vi oss spesielt på det å møte ungdom. Vi følte at denne kvelden var meget viktig, kanskje spesielt for de uten pedagogisk utdannelse. Vi ble klar over at det er mange måter å nærme seg problemstillingen på, og det som fungerer bra for en er kanskje ikke den riktige for en annen. Vi ble på denne måten veiledet og hjulpet til å finne vår egen innfallsvinkel.
Selve organiseringen av prosjektet sto Fylkeslegens kontor for. Det ble sendt ut brev til alle ungdomsskoler i Telemark med tilbud om å være med i prosjektet, og det ble mange positive tilbakemeldinger. Vi studenter gikk sammen i grupper på to og to, og fordi det var så mange skoler som ville ha besøk ble det to til tre skoler på hver av gruppene. Vi kontaktet selv de skolene vi ble tildelt og avtalte nærmere direkte med dem.
Etter denne første runden ble vi klar over at ikke alle hadde hatt like stor glede av å møt ungdomsskoleelever. Nå har vi gått tre år på lærerhøgskolen og hatt en del uker i praksis på nettopp ungdomsskoletrinnet og vi vet at det kan være vanskelig å jobbe med bråkete 13-14 åringer. At dette kom som et sjokk på noen er kanskje ikke så merkelig. Det endte i allfall med at det kun var lærerskolestudentene som var interesser i å fortsette. Vi tror det er forskjellen på interesseområdene som er grunnen til dette. Sykepleierelevene er nok mer interessert i å lære teorien rundt kjønnssykdommer, svangerskap og abort, mens vi lærerstudenter i utgangspunktet er interessert i samspillet mellom lærer og elev og hvordan vi på en best mulig måte kan formidle kunnskap til denne aldersgruppa. Dersom det skal bygges opp en ny ressursgruppe vil vi derfor foreslå at Fylkeslegen henvender seg til lærerskolestudenter, og kanskje spesielt til studenter på faglærerlinja i naturfag med matematikk, da disse studentene har all sin pedagogikkundervisning og all praksisen rettet mot nettopp ungdomsskoletrinnet.
For å hjelpe oss med undervisningen laget vi et opplegg som baserte seg på det vi hadde lært på kurset på TSS. Vi delte undervisningen i tre deler der en del handlet om SOS, en del om prevensjonsmidler, og da spesielt om kondom, og en del som tok for seg holdninger og etikk rundt temaet. Som hjelpemidler i undervisningen lånte vi materiell hos helsesøstre rundt på de skolene vi besøkte, senere lånte vi, mer permanent, en koffert med utstyr fra Fylkeslegens kontor. I de delene som tok for seg SOS og prevensjonsmidler ønsket vi selv å være aktive, og mye av tiden brukte vi til ren tavleundervisning. Vi trodde dette var en forutsetning for at vi skulle få med oss alt som var viktig. I delen som tok for seg holdninger og etikk ville vi i større grad få aktivisert elevene, og vi gikk over til en mer dialolgpreget undervisning. Etterhvert som vi fikk mer erfaring, har opplegget vårt endret seg mye, særlig med tanke på elevaktiviteten og vi jobbet mye med blant annet arbeidsoppgaver. En mer utfyllende beskrivelse av det opplegget vi til slutt så oss fornøyd med finnes i vedlegg I.
Vi Ønsket nå å fortelle litt om de erfaringene vi har gjort oss i de tre åra vi har jobbet med prosjektet. Disse erfaringene knytter seg både til elevene som gruppe og enkeltelever, læreres holdninger til å undervise dette temaet og holdninger til oss som kommer utenfra og kun skal være noen timer.
De første vi møtte når vi kom til skolene var lærerne. Det var stor forskjell fra skole til skole hvordan lærerne tok i mot oss. Selvfølgelig var alle greie og hyggelige, men de holdningene de viste overfor oss avspeilte deres forhold til det å undervise i temaet. Ofte ble det spøkt med at det nå kom noen "profesjonelle veiledere" og det var nok flere enn elevene som trengte noen tips. Selv om dette ble sagt som en spøk opplevde vi at det ofte var flere lærere som var med i timene for å observere. De ville nok kontrollere det vi sa, og kanskje selv snappe opp noen tips om seksualundervisningen. Mange av lærerne noterte også en del av det som ble sagt og det var tydelig at mye av den teorien vi kom med var ny for dem. Det var også tydelig at mange lærere var usikre på hvordan de skulle takle de situasjonene som dukket opp i en 8. klasse i nettopp denne type timer og på mange skoler ble nok vi innkalt for å være en erstatning og ikke et tillegg til den vanlige undervisningen. I mange av de 9. klassene vi besøkte hadde elevene til da ikke hatt noen form for samlivsundervisning, noe vi synes er ganske skremmende. Vi tror ikke dette er unikt for de skolene som ønsket å benytte seg av tilbudet fra Fylkeslegen, men at det er et generelt problem. Kanskje ikke så rart når en vet at det i den vanlige allmennlærerutdanningen i Norge i veldig liten grad blir lagt vekt på dette området. Vi tror det er et behov for lærere å bli sikrere rundt det å undervise i samliv. Tross alt er dette et emne som er vanskelig for de fleste å snakke åpent om. Kanskje derfor hadde det vært riktig å legge dette inn som en obligatorisk del i lærerutdanningen.
I samtaler med lærerne hørte vi ofte at mange mente vi oppmuntret ungdom til en tidlig debut, og at det å undervise og drive opplysningsarbeid har den motsatte effekten enn ønsket. Det var da godt å kunne støtte seg til blant annet en svensk undersøkelse der det er klare tall som viser at seksualundervisning bevisstgjør ungdom, noe som igjen fører til en høyere debutalder. vi var og oppmerksomme på den fallgruven vi kunne havne i, og jobbet mye med å få inn budskapet vårt slik at ungdommen forsto at hvor vi ville med det vi drev på med. Vi voksne må også passe oss for ikke å undervurdere ungdom. Det er søkende og litt "gale", men likevel reflekterte og intelligente mennesker vi har å gjøre med. De endelige valgene kan vi uansett ikke ta for dem.
Elevenes forventninger til hva de skulle møte var nok større enn lærernes. Dette var tydeligvis fryktelig spennende for de fleste, og også nytt i og med at få lærere legger vekt på dette i undervisningen. Nesten uten unntak var elevene svært reserverte i begynnelsen og vi begynte timene bevisst med litt teori der det var vi som stod i sentrum. Dette gjorde slik at elevene fikk en litt myk start. De vendte seg til en del ord og begreper som vi brukte, samtidig som de rakk å bli litt kjent med vår personlighet. Vi la vekt på å være åpne overfor elevene og opplevde at de åpnet seg mer enn det vi tror de ville gjort dersom vi hadde vært deres egne lærere. Vi opplevde og en stor forskjell på elevene i de timene læreren var til stede og i de timene han ikke var der. Vi ønsker selvfølgelig ikke å konkludere med at det er en fordel at læreren går ut, men har opplevd at det er avgjørende for vår undervisning hvor åpne elevene er. I de timene der det var mange av skolens lærere inne følte vi at det ble litt kunstig for elevene, men vi veide dette opp mot det at lærerne selv ønsket å følge med, og kanskje kunne lære noe nytt.
De som var med på prosjektet ble, som tidligere nevnt, delt i grupper på to og to. Det å jobbe sammen førte med seg mange fordeler. I tillegg til å prate mye om hvordan vi skulle forholde oss til elevene diskuterte vi også hvordan vi skulle fungere best mulig sammen i vår undervisning. V erfarte at vi kunne støtte og utfylle hverandre, samtidig som vi kontrollerte og rettet på hverandre. Vi la vekt på å formidle noenlunde like holdninger fordi vi følte det var viktig at elevene ikke opplevde noen konflikt mellom oss, da dette ellers kanskje ville ha svekket vår troverdighet. Vi brukte mye tid på å bevisstgjøre oss selv på våre egne holdninger, og hvilket verdisyn vi skulle formidle. Formålet med prosjektet var bl.a. å heve den seksuelle debutalder, men vi hadde ikke noe ønske om å virke moraliserende. Det vi derimot ville var å vekke elevenes egne tanker og få dem til å bruke sin egen fornuft i forhold til de avgjørelsene de måtte komme til å ta.
Etterhvert som vi ble sikrere på hva vi skulle si, hvordan vi ville formidle budskapet og hva vi ville legge vekt på begynte vi også å legge merke til hvordan vi fremstod for elevene. Vi er begge to i midten av tyveårene, altså forholdsvis unge. Vi tror nok det er lettere for en elev på ungdomsskolen å identifisere seg med så unge forelesere. Dette gav oss en ekstra fordel som vi benyttet oss av. Likevel var vi oppmerksomme på at vi ikke skulle virke altfor unge, men være voksenpersoner. Det ble naturlig for oss å legge vekt på at vi hadde opplevd en del mer enn dem og av den grunn kunne komme med råd og fortelle dem om våre holdninger. Når vi sier at elevene lett identifiserte seg med oss kan vi legge til at vi lett kunne identifisere oss med ungdommen, nettopp fordi vi nylig har vært ungdom selv. Når eldre lærere skal undervise i samlivslære tror vi det er viktig å kjenne til ungdomskulturen, og det gjør jo lærere som er sammen med elever hver dag. Selv om det for oss var en fordel å være nær elevene i alder vil vi ikke anbefale en eldre lærer å "spille" ung. Det å fremstå i en ærlig figur er etter vår mening alfa og omega for å lykkes i undervisningen.
Når vi reiste rundt på skoler i Telemark møtte vi ungdom som vi etter all sannsynlighet ikke kom til å møte igjen. Derfor følte vi at vi kunne være litt mer åpne om oss selv enn det vi ville vært dersom de var våre fast elever. Vi sa til elevene at de kunne spørre oss om hva som helst og at vi kom til å svare på alle spørsmål. Selv om vi var åpne passet vi oss for ikke å utlevere oss. Vi følte at dette var riktig både med hensyn til oss selv og vårt privatliv, samtidig som vi ikke ville gjøre elevene forlegne. Vi ville gjerne fremstå som gode forbilder, og gjennom å være åpne om oss selv håpet vi å formidle positive holdninger.
En annen stor fordel som nettopp vi to hadde var at vi var en gutt og en jente. For det første har vi som gruppe et videre erfaringsgrunnlag og kan til en viss grad spille på det at vi er av forskjellig kjønn. Under planleggingen ble vi enige om at vi ikke ville fokusere på forskjellen mellom gutt og jente, men heller på likhetene. Likevel tok vi i noen klasser opp dette med rollemønster, skjulte forventninger til kjønnene og gutters og jenters oppfatning av hverandre. Noe som overrasket oss litt var at vi i nesten alle klassene ble oppfattet som et par. Vi fikk spørsmål som gikk på om vi var kjærester, om vi hadde vært sammen, hadde kyssa o.l. Vi tror vi formidlet noe positivt når vi kunne si at vi var verdens beste venner og ikke hadde hatt eller hadde noe forhold til hverandre. På denne måten kom vi lett inn på forskjeller og likheter i følelsene som knytter seg til vennskap og forelskelse.
I media er det i den seinere tid blitt fokusert mye på overgrep mot barn og unge. En lærer vil komme mer borti problemene knyttet til dette en det vi gjorde. Vi fikk en del spørsmål som knyttet seg til den seksuelle lavalder og i svarene tok vi med hva vi mente med overgrep mot barn. Vi valgte å ikke fokusere på dette problemet. Dette fordi vi følte at vi hadde liten tid og at vi ikke var kompetente til å ta opp et så vanskelig tema. Blir man stilt overfor slike problemer tror vi det er viktig å trekke inn profesjonell hjelp så fort som mulig.
Vi har gjennom de tre åra vi har vært med i ressursgruppa for ungdom utarbeidet et undervisningsopplegg som vi føler fungerer meget godt for oss. Når vi er på skolene har vi begrenset tid til rådighet, noe som har ført til at opplegget vårt har blitt mer lærersentrert enn det behøver. Vi tror det hadde vært positivt å trekke elevene mer aktivt inn i gjennomføringen.
Vi har satt opp tre skoletimer som et minimum av tid for å gjennomføre opplegget, men har på noen skoler fått flere timer til rådighet og har da brukt denne tiden til å samtale mer med elevene og latt elevene samtale om forskjellige temaer i grupper.
Det første vi gjør er selvsagt å presentere oss og si litt om hvorfor vi er kommet. Vi legger frem de viktigste målene med undervisningen vår og forklarer elevene hva vi vil gjøre for å nå disse målene. Det vi ønsker at elevene skal sitte igjen med er en del tanker rundt sin egen seksualitet og sine egne valg. Innledningsvis sier vi også hvordan vi kommer til å ordlegge oss og hvordan vi vil at elevene skal snakke. Noen mener at det vil legge en demper på elevene å ikke kunne bruke sitt eget dagligspråk. Vi mener selvsagt ikke å hemme elevene i noen grad, men våre erfaringer sier at det virker mer hemmende å høre læreren snakke om pikk og fitte. Vi velger ord som ligger nærmere et formelt språk, men som er godt forståelig for elevene. Vi har erfart at når dette er avklart, er det lettere for elevene å stille spørsmål og delta i diskusjoner.
Etter presentasjon og innledning har vi delt resten av opplegget i tre. Første del tar for seg kjønnssykdommer, andre del brukes til prevensjonsmidler og siste del går med til novellelesing, diskusjon og spørsmålsrunde.
Del 1
For å finne ut hvor mye kunnskap elevene har fra før spør vi dem om de vet navna på noen kjente kjønnssykdommer. De forslagene som kommer opp skrives på tavla. I tillegg fører vi opp noen selv slik at vi til slutt har fått med disse åtte sykdommene: Aids/HIV, klamydia, gonore, syfilis, sopp, vorter, flatlus og herpes.
Etter dette skriver vi opp noen oppgaver på tavlen. De kan være som følger:
Når dette er gjort deler vi klassen inn i grupper. Det er ofte lurt å gjøre seg ferdig med tavlearbeidet før elevene samler pulter og stoler i grupper da dette fører med seg en god del støy. Kjønnssykdommene fordeles på gruppene og de får utdelt en del brosjyrer hvor de finner svar på spørsmålene. Hver gruppe presenterer de kjønnssykdommene de har jobbet med. Læreren kan evt. fortelle litt mer om hver enkelt sykdom og kanskje krydre med noen historier. "Syfilis kom til Europa med Columbus sine soldater. Kjente menn som har dødd av denne sykdommen er Napoleon og Beethoven. Under en undersøkelse som ble gjort på universitetet i Oslo viste det seg at hver fjerde student hadde klamydia."
Elevene bør få god tid til å lese brosjyrene de får utlevert. Hovedmålet med denne timen , ved siden av bevisstgjøring, er at elevene blir klar over symptomene på kjønnssykdommer og at de skjønner hvor viktig det er å komme seg tidlig til lege for å få behandling.
Vi setter av hele første time og vanligvis litt av andre time til dette gruppearbeidet og gjennomgangen av spørsmålene.
Del 2
Ofte blir dette den korteste delen fordi det tar lang tid med gruppearbeid. Vi har med oss en koffert som inneholder alle de aktuelle prevensjonsmidlene slik at vi kan vise dem når vi forteller om dem. Det er ikke dumt å sende materiallet rundt slik at elevene får se nøye på det. Vi har valgt å legge vekt på p-piller og kondom som de prevensjonsmidlene som egner seg best for ungdom. I tillegg nevner vi pessar, spiral, sterilisering, avholdenhet, skum og krem. I og med at det viser seg at ungdom ofte sløyfer prevensjon snakker vi også om hvilke metoder som da ofte blir brukt. Avbrutt samleie (hoppe av i svingen) og sikre perioder er eksempler på slike usikre prevensjonsmidler. Vi poengterer at man like godt kan bli gravid selv om man har mensen eller er i "den sikre" perioden. Når det gjelder avbrutt samleie sier vi at det ofte kommer ut litt sæd før det går for gutten og det skal tross alt bare en sædcelle til.
Vi presiserer at avholdenhet er et prevensjonsmiddel, og faktisk det mest effektive. I forbindelse med forskning er avholdenhet behandlet på lik linje med andre prevensjonsmidler. Og det går jo an å ha sex selv om man ikke har samleie.
Et delmål med undervisningen var å få ungdom til å bruke kondom, som er det eneste prevensjonsmiddelet som, i tillegg til avholdenhet, beskytter mot kjønnssykdommer. Derfor legger vi ekstra vekt på dette. Vi har med oss en kondom til hver elev som de skal pakke opp og se på. Ingen får lov til å putte den i lomma og ta den med hjem. Det er mye morsomt man kan gjøre med en kondom, blåse den opp, tre den over hodet og fylle den med vann. Ved å bruke slike metoder håper vi på å ufarliggjøre kondomet og kanskje det er lettere å bruke kondom i en debut dersom man vet hvordan den ser ut, at den er klissete o.l.
Del 3
Nå skal vi gå over fra det sikre og håndfaste til noe som er vanskeligere å snakke om. Avslutningen av del 2, med kondomskolen, gjør at elevene er mindre spendte i forhold til oss. Vi har ledd sammen og elevene har hatt det morsomt. Vi har merket at det er lettere å snakke alvorlig sammen etter en god latter. Problemet kan være å få elevene ned på jorda igjen etter kondomseansen, derfor lønner det seg å ta den rett før et friminutt. (Det er forresten lurt å samle inn kondomene i søppelbøtte så unngår man oppblåste kondomer som flyr rundt i skolegården.)
Det vi ønsker med del tre er å få elevene i tale. Vi ønsker å snakke om forelskelse, følelser, sexpress, alkohol og tilfeldig sex, homofili og ellers alle temaer som skulle dukke opp. Først leser vi en novelle. Vi har brukt forskjellige noveller, en av dem har vi lagt ved denne rapporten. Hovedsaken er at den novellen en velger inneholder problemstillinger som er aktuelle i forhold til temaet. Vi har valgt å styre unna søte romantikkhistorier da disse etter vår mening i liten grad tar opp noen problemer i det hele tatt. I våre timer er det en av oss som leser novella, dette for å unngå at den skal bli oppstykket.. Elevene vi har møtt har satt stor pris på å bli lest for. Etter at vi har snakket om de problemstillingene som er kommet opp gjennomfører vi en anonym spørrerunde, ved å dele ut lapper. Alle elevene skal skrive noe på lappen, selv om de ikke har spørsmål. På denne måten er det ikke flaut å skrive for de som har noe å spørre om. Vi gir beskjed om at alle spørsmål blir besvart og at ingenting er for dumt. Vi har fått en del tulle spørsmål, der elevene tester våre grenser. Vi har da valgt å gi et seriøst og ordentlig svar også på disse. Denne delen av opplegget er ofte den morsomste fordi elevene faktisk lurer på mye rart. Humor har vært et viktig virkemiddel for oss og det behøver ikke oppstå noen problemer i forhold til alvoret som også bør prege undervisningen.
Her er et utvalg av spørsmål vi har fått:
Ut fra dette utvalget ser vi at vi ofte får spørsmål om oss selv og har da svart ærlig, men vi har ikke lagt ut om vårt eget seksualliv. Det er viktig å verne om sitt privatliv og det synes vi også at elevene skal gjøre. Det er ikke alltid lurt å være alt for ærlig heller og en fast lærer må kanskje tenke mer over dette enn vi måtte. En del elever vil nok prøve å sette læreren fast med altfor direkte spørsmål. Hvordan skal man takle disse spørsmålene? Da Øystein ble spurt om han hadde reisningen svarte han at han ikke hadde stå akkurat nå, men at det er vanlig for en gutt å ha reisning i løpet av dagen, også helt uten noen grunn. Ellers må vi si at det har blitt rutine å svare på alle slags spørsmål, og at vi svarer lettere nå enn vi gjorde for tre år siden. Det viktigste er som tidligere nevnt å være klar i svarene å ikke gå for mye rundt grøten.